Jenta vår har alltid hatt litt problemer med å takle sinnet sitt og tidligere var hun sint svært lenge. Det har bedret seg og jeg har tenkt at hun har jobbet med dette etter råd jeg har gitt henne som for eksempel å ta en pause på rommet for eksempel, når hun kjenner sinnet komme. Det som bekymrer meg er at hun nå forteller meg at hun av og til får en sterk lyst til å si stygge ting til oss, eller gjøre ting med lillebroren, både fysisk og verbalt...
Hun får fryktelig dårlig samvittighet etterpå og i kveld sa hun at hun trodde hun var syk i hodet eller gal. Hun sa også at hun var redd hun aldri ville komme til å kontrollere sinnet sitt og at hun sikkert måtte legges inn osv... Sjokkerende og veldig vondt å høre! Jeg har sagt til henne at man ALLTID har et valg mellom det gode og det som hun vet ikke er bra, men hun vet ikke om hun klarer å holde seg. Hva gjør jeg?? Er dette normalt på noen måte eller bør vi søke hjelp?
Takknemlig for råd!
Hei og takk for henvendelsen! Det høres ut som om datteren din kan være ganske fortvilet iblant over at hun blir så sint. Hun får dårlig samvittighet fordi hun har lyst til å si stygge ting til dere, og gjøre ting med lillebroren som hun egentlig ikke har lyst til. Hun virker ganske bekymret over det som skjer med henne, og det høres ut som om hun skulle ønske at hun slapp å ha det slik. Slik gir hun inntrykk av å ha tenkt mye på hvordan hun er mot dere, og at hun egentlig ønsker å være annerledes mot dere.
Hun engster seg og virker alvorlig bekymret for seg selv og hva som kan skje med henne psykisk i tiden fremover. En slik bekymring er tung å bære, spesielt for et barn på ni år. Ut fra hvor mye hun strever kan det være fint for henne om dere fikk en avtale i kommunal psykisk helsetjeneste der dere bor. Dere vil da møte fagpersoner som er vant til å snakke med barn om hvordan de har det inne i seg, og hvordan hverdagen deres er. Ut fra det datteren din forteller deg kan det være viktig å ta henne på alvor nå, og at dere som familie får hjelp til å tenke sammen omkring hvordan hun har det og hvordan familien har det sammen. Det ville gi henne en mulighet til å formulere mer klart hvordan hun har det og hva som er vanskelig. I kommunal psykisk helsetjeneste vil man samarbeide med dere om hva det kan være behov for å gjøre videre. Der vil man også være opptatt av hva hun, og dere som familie får til, og hva det er viktig at dere bygger videre på for å hjelpe henne med de vonde tankene hun har. Jeg gjør oppmerksom på at det er nødvendig med en henvisning fra fastlegen til kommunal psykisk helsetjeneste. Jeg håper at dere ganske snart får hjelp.
Vennlig hilsen rådgiver Voksne for Barn