Jeg har en trygg og livsglad sønn på tre år. Den siste tiden har han vært veldig opptatt av, og bekymret for døden. Han kan si ting som: "Det er lenge til pappa/farmor/onkel skal dø?", "jeg vil ikke dø" og liknende. Slike ytringer og spørsmål har kommet nesten hver dag i et par uker nå.
Vi har ikke hatt noen dødsfall i vår nærhet den siste tiden, og vi kan heller ikke huske å ha snakket noe om døden her hjemme. Vi prøver å betrygge ham, at han må bli gammel som oldefar først, og at det er veldig lenge til han skal dø. Samtidig er vi ærlige og sier at alt levende skal dø en dag, til og med hunden vår. Vi har spurt ham om han er redd for å dø, og han svarer ja. Har også spurt hva han tror skjer når noen dør, og han har sagt at man kanskje blir til en stjerne oppe i himmelen eller noe liknende.
Er dette normale tanker for en treåring? Hva burde vi svare og gjøre? Jeg er redd han vil ta skade av å gå rundt å engste seg og vil så gjerne gjøre det riktige og det som er best for ham, men føler jeg ble tatt litt på senga med disse spørsmålene.
Takknemlig for tips og råd!
Svar fra rådgiver
Det er veldig fint at du søker innspill på hvordan du best kan besvare din sønns spørsmål om temaet døden. Du kan være glad for at han stiller så direkte spørsmål. Det viser at han har tiltro til deg og tør å spørre deg om ting han lurer på.
Barn på din sønns alder er i en rivende utvikling både språklig og kognitivt. De er i en fase der de gjerne vil ha greie på hvordan alt henger sammen. Som for eksempel om livet, både fødsel og død. Det er også vanlig at barn på denne alderen er redde for mange ting som i ulik grad virker skremmende: Hunder, uvær eller også døden.
Det viktigste er å være konkret. Ikke bruke ord og vendinger som «sovne inn» eller «gått bort». Fortell at å dø er avslutningen på livet. På samme måte som at livet har en begynnelse har det også en slutt. Kroppen har sluttet å virke, den er brukt opp. Hjertet slutter å slå, man puster ikke mer og har ikke vondt lenger. La ham komme med innspill og egne tanker underveis i samtalen. Det er bare fint om han har oppfølgingsspørsmål, han vet ikke så mye om dette temaet, og ønsker seg informasjon og oversikt.
Som du nevner har han ikke egen erfaring rundt død, så det er ikke noe rart at han spør. Gi ham gjerne ros for at han spør deg om dette. Fortell at det er bra å tørre å spørre om vanskelige ting, og at du blir glad for det. Da vil du øke fortrolighet også for fremtidige vanskelige problemstillinger og styrke tilliten mellom ham og deg. Det vil komme til nytte for dere begge fremover.
Når det gjelder hans egne tanker om hva som skjer etter døden kan du jo si som sant er at dette vet ingen sikkert, så kanskje han har rett. Det kommer litt an på hva man selv tror. Vi har ulike religiøse overbevisninger, men det er fint å gi litt fleksibilitet. Å si at vi tror sånn og sånn, men andre tror kanskje noe annet.
Dersom du ønsker å lese litt mer om temaet kan følgende lesestoff anbefales:
Stein Erik Ulvund, Forstå barnet ditt 2-5 år
Det er veldig fint at sønnen din kan snakke meg deg om dette, og håper dere finner en god form på de vanskelige samtalene fremover.