Sønnen vår (13) er veldig lei seg i perioder. Han er flink på skolen og snill og grei, men har ikke lett for å komme i kontakt med andre.
Han har lite nære venner og føler han har lite til felles med andre. Dette til tross for at han driver med samme aktiviteter som de andre, som f.eks ishockey.
Selvtilliten er veldig lav og til tross for helt klare positive tilbakemeldinger er han ikke i stand til å ta de innover seg.
Han spiller mye på PCen og da har han kontakt med andre, men ingen han kjenner personlig i den virkelige verden. Han erkjenner selv at det blir for mye i perioder, men sier han ikke vet hva han da skal finne på siden han ikke har så mange venner.
Jeg har selv sagt at det er viktig at har har kontakt med mennesker i den virkelige verden og ikke bare via nett, og det kan kanskje ha bidratt til at han føler seg mislykket?
Heldigvis snakker han med meg, men det er vanskelig å vite hva jeg skal si og hva jeg kan gjøre.
En kveld nevnte han at han like gjerne kunne dø, og da blir jeg skremt. Spurte han rett ut og han sier han ikke har planer.... Etter praten virket det som om det var bedre, og han var i vanlig stemningsleie neste dag. Han sier han ikke er lei seg nå, men at det kommer innimellom. Dette er så vanskelig og jeg vet ikke om jeg skal involvere andre eller om det vil øke hans oppfattelse av å være annerledes.
Han er moden for alderen og flink til å ta vare på andre og ta hensyn. Han har blant annet tatt seg av en gutt med spesielle behov og tatt hensyn som jeg ikke tror andre hadde gjort. Setter stor pris på tilbakemelding og råd om hva jeg bør gjøre.
Svar fra rådgiver
Hei og takk for din henvendelse.
Jeg vil starte med å si at det er fint at din sønn har så stor tillitt til deg at han forteller hvordan han har det. Fortsett å ta vare på den relasjonen ved å snakke med ham, lytte til ham og gjøre hyggelige ting sammen med ham.
En god voksenrelasjon er viktig for barn og unges utvikling og tilpasning. Det er en balansegang mellom det å akseptere sønnen din for den han er, og samtidig oppmuntre ham, og hjelpe ham til å utfordre seg selv og prøve noe annet.
Han har som du sier mange gode sider, og disse er viktig å fremheve for ham. Snakk med ham om det du eventuelt kommer til å gjøre, og ikke gjør noe bak hans rygg eller mot hans vilje.
Noen forslag:
Du kan kontakte skolen for å få informasjon om hvordan gutten din fungerer der. Kanskje kan du sammen med læreren og eventuelt andre foreldre arrangere klassefest, vennskapsgrupper eller finne andre møtepunkter.
Du kan snakke med ishockeytreneren og forklare situasjonen. Kanskje kan han bidra til å lette situasjonen for din sønn, og du kan høre om dere sammen kan ta initiativet til sosiale sammenkomster etter trening.
Dersom du kjenner noen andre foreldre kan du foreslå at flere går sammen om å arrangere noe for ungdommene.
Det er imidlertid viktig at ditt engasjement ikke oppleves som påfallende av andre, slik at det kan gjøre det vanskeligere for din sønn. For å bevare det gode forholdet du har til din sønn, er det viktig at du informerer ham om hva du har tenkt å gjøre. Snakk med ham og hør om han har noen gode forslag til måter å komme mer ut blant andre.
Når det gjelder din sønns selvbilde, selvtillitt og hans tanker om å dø vil jeg råde deg til å kontakte fastlegen for råd og veiledning. Du kan også kontakte en psykolog/ kognitiv terapeut. Du kan oppmuntre sønnen din til å kontakte helsesykepleier, sosiallærer eller en annen voksen utenfor familien han har tillit til. Helsesykepleier har ofte mye kompetanse på dette området.
Det er flott at dere har et godt og åpent forhold, men det kan likevel være godt for ham og snakke med noen «utenfor» som og har taushetsplikt.
Lykke til og ta gjerne kontakt igjen ved behov