Jeg har en sønn på 12 år som har vegret seg for å gå på skolen de siste tre årene. Dette oppstod i kjølvannet av mobbeepisoder han var utsatt for på skolen. I ettertid har han periodevis vært utestengt av klassekameratene. Hver morgen må jeg jobbe med ham for å få han opp fra senga, og videre for å få ham på skolen. I perioder har det gått bedre, men i det siste har jeg opplevd at det har forverret seg, og jeg synes han har blitt sintere og mer aggressiv i språket. Jeg blir veldig sliten, og kjenner at tårene presser på når jeg endelig er alene i bilen på tur til jobb. Dette begynner å tære på mine krefter også. Hva kan jeg gjøre? Han et utredet ved kommunal psykisk helsetjeneste, og det er ikke noe annet som feiler ham, bare erfaringer fra skolen som gjør at han har en slik motstand. Kan legge til at jeg er alene om omsorgen.
Svar fra rådgiver
Hei, og takk for din henvendelse. Det er forståelig at dette oppleves tøft for både din sønn og deg. Han er heldig som har deg – en tålmodig mor som ønsker at han skal ha det bra. Jeg skjønner at du vil at sønnen din skal få nye erfaringer som gir ham tro på skolen som et trygt. Det er så flott å lese at du jobber for å opprettholde vaner, og får han opp og ut om morgenen til tross for at det vanskelig for både deg og ham. Du forteller at dere har slitt de siste tre årene på grunn av mobbing på skolen, og at dette har ført til utfordringer. Det har ting har blitt verre den siste perioden, og du lurer på hva du kan gjøre nå. Skolen og spesielt rektor er lovpålagt å gjøre noe når elever blir utsatt for mobbing. I følge opplæringsloven §9a har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Elever som opplever å bli utsatt for mobbing skal kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre myndigheter, iverksette nødvendige tiltak for å stanse slik atferd. Hvis du ikke har vært i kontakt eller samarbeidet med skolen om mobbingen i den senere tid, så vil jeg anbefale at du avtaler et møte med kontaktlærer, sosiallærer evt. også rektor. Om du ikke vil gå alene kan du be foreldrerepresentanten for klassen om å være med på møtet, eller du kan ta med deg en person du stoler på. På møtet er det sentralt at skolen kommer med konkrete forslag til hvordan de kan hjelpe gutten. De hjelpetiltakene som skal iverksettes bør evalueres etter kort tid, for å se om de har hatt positiv innvirkning. Ofte kan hyppige evalueringspunkter og kortere møter f.eks. en gang i uka, være bra for å sikre oppfølging.
Hjelpetiltak kan være spesielt bra for det barnet som ikke har det godt og det kan generelt være bra for en hel klasse. For eksempel kan det være bra for mange barn at det er lærer som bestemmer hvem som skal være i de ulike arbeidsgruppene, og ikke at elevene kan velge selv. I forkant av et møte med skolen vil jeg anbefale deg å ta en samtale med sønnen din. Start med å rose ham for at han drar på skolen (til tross for at det er vanskelig å komme seg dit). Videre kan du stille noen av disse spørsmålene slik at du og skolen kan få vite hva som skal til for at han får det bra på skolen:
– Hvem har han tillit til på skolen?
– Hva skal til for at han vil trives på skolen?
– Hvordan ser en drømmedag ut på skolen i forhold til fag, lærere og hva han gjør i friminuttene?
– Hva ville han endret på skolen for at han skal ha det bra og trives?
– Hva skulle vært annerledes for at han skulle hatt det bra?
– Hva kan skolen gjøre for å hjelpe?
Gi ham tid til å sette ord på svarene og legg gode rammer rundt sånn at dere kan ha en god samtale om tema. Du forteller at han har vært utredet ved kommunal psykisk helsetjeneste, og at han ikke har noen psykisk lidelse. Det er flott å se at dere har vært i kontakt med hjelpeinstanser. Det å bli utsatt for mobbing er tøft, og kan sette spor hos den som blir utsatt for det. Det kan være at kommunen eller bydelen dere bor i har et familieteam eller en fagperson som kan veilede dere begge, og hjelpe sønnen din med tanker og opplevelser han har. En annen mulig instans som kan kontaktes er PPT. Her kan dere få råd om bl.a. trivsel på skolen, mobbing og skolevegring.
Jeg vil også anbefale dere nettsiden til Utdanningdirektoratet om mobbing, der dere finne gode råd og konkrete eksempler på hvordan en mobbesak skal følges opp: www.udir.no/nullmobbing
Helt til slutt vil jeg fortelle deg om en nettside som heter snakkommobbing.no. Ofte kan det være vanskelig for å barn å snakke med voksne om hvordan de har det. På snakkommobbing.no kan barn og unge chatte anonymt med en fagperson om mobbing. Dette kan være en hjelp til å få ham til å sette ord på ting hvis han synes det er vanskelig å prate om det. Chatten driftes av Blå Kors.
Håper disse rådene kan være til hjelp slik at du kan hjelpe sønnen din til å bli trygg på skolen igjen. Hvis du har behov for å snakke med noen er du velkommen til å ringe oss på 810 03 940 på hverdager mellom 8:30-14:30, tirsdager 16.30 – 19.00 (tirsdagene er vi bemannet med rådgivere med ekstra god kompetanse vedrørende mobbing).
Ofte kan det være godt å drøfte utfordringer man står i sånn at man ikke føler seg så alene om det.