Fattig i Norge

Hva vil det si å være fattig i Norge i dag? Hva er konsekvensene av at barn vokser opp som fattige, og hvordan er det egentlig å vokse opp som fattig?

Siden år 2000 er antallet fattige barn i Norge doblet. 1 av 10 vokser i dag opp i en lavinntektsfamilie, og antallet øker hvert år.

Fattigdom er en av de største risikofaktorene vi har for psykiske helseplager. Sannsynligheten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er seks ganger høyere hos barn som vokser opp i fattigdom, enn for andre barn. I tillegg kan det få betydning for blant annet språkutvikling, skolegang og utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen. 

Å vokse opp med dårlig familieøkonomi kan altså ha konsekvenser her og nå, men også for barnets muligheter videre i livet. Barn fra familier med lav inntekt har også større sannsynlighet for å selv bli fattig som voksen.

Fattigdom i Norge

Når vi snakker om fattigdom i dag snakker vi i all hovedsak om relativ fattigdom, det vil si fattig sammenliknet med en annen gruppe. Dagens fattige har altså nok til å overleve, men blir holdt utenfor en del aktiviteter og goder som er vanlige her i landet.

Fram til midten av 1990-tallet var det lite snakk om fattigdom i Norge. I de nordiske landene var oppfatningen at kampen var vunnet, og at det ikke lengre fantes fattigdom her.

I Norge ble fattigdom igjen et tema i siste halvdel av 1990-tallet. Økt forskning var et ledd i regjeringen Bondeviks innsats for å bekjempe fattigdom etter stortingsvalget i 2001. Dette har blitt fulgt opp av senere regjeringer.

Hvert år presenterer Statistisk sentralbyrå oversikt over hvor mange i Norge som lever i familier med lav inntekt. De siste årene har det vært stadig flere barn i denne gruppen.

Arvelig fenomen

Hele 26 % av barn som vokste opp med sosialhjelp, mottar selv sosialhjelp som voksne. Risikoen for å motta sosialhjelp når man er mellom 24 og 27 år var 5,4 % i 2014, når man kommer fra familier uten sosialhjelp.

Allikevel er det ikke slik at alle barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi, har spesielt dårlige levekår eller selv får økonomiske problemer som voksne. Konsekvensene vil variere med fattigdommens varighet, tilgangen til andre ressurser i familien, fattigdommens årsaker, tilgangen til offentlige tjenester og ytelser, sammen med en rekke andre forhold.

Konsekvenser for barn

Fattigdom er primært et materielt og objektivt fenomen, men opplevelsen for den enkelte har stor kraft i dagliglivet.

Utfallet av å ha dårlig økonomi er massiv og godt dokumentert. Dårlig språkutvikling og ofte også lavere kognitiv kapasitet er en viktig konsekvens for mange av disse barn i deres tidlige barndomsår. Frafall fra skolen kan lett bli et resultat senere i livet når språkforståelsen mangler. Videre at man ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Sammenhengen mellom lav inntekt – lav utdanning og tapte leveår er en stor utfordring for hvordan vi bedre kan innrette fordelingspolitikken og demme opp for sosial urettferdighet både i barndommen og i et livsløp.